Flytter ...

Denne bloggen fortsetter her.

Konspirasjoner

Den svært så anti-rød-grønne Arnfinn Pettersen påberoper seg å ha vært først ute mot det mange har sett som et angrep på ytringsfrihetenn i sin blogg.

Det kan være grunnen til den grove konspirasjonsteoretiseringen omkring forslaget.

For hvem kan vel tro på at statssekretærer, ministre, partiledere, stortingsrepresentanter og statsministeren virkelig mente det når de sa at endringene i "rasismeparagrafen" ikke skulle føre til noen innstramming i forhold til gjeldende praksis når det gjelder blasfemi?

Og den loven har som kjent sovet godt siden Arnulf Øverland ble frikjent etter foredraget Kristendommen, den Tiende landeplage i 1933. Det ble ikke reist noen tiltale mot Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk da han publiserte de såkalte "muhammedtegningene".

Like vel oppsto det en koalisjon som spenner fra konservative ateister til muslimhatende kristne, der man påsto at endringene skulle forby publisering av materiale som "muhammedtegningene". Man mante fram et bilde der sånær enhver ytring som noen kunne finne støtende overfor noens personlige livssyn skulle straffes.

Journalister elsker jo denslags. Stor konflikt gir store overskrifter.

At det hele var noe så enkelt som dårlig forarbeide i denne tida da jeg håper alle våre ledende politikere arbeider for å få oss gjennom finanskrisa - det blir  jo ikke noe moro av sånt. I tillegg ligger det et "instinkt" hos enher skrivende person (og andre ytrende). Vi er for ytringsfrihet, ikke sant?

Og politikere juger som kjent hele tida.

Det er virkelighetsbildet som har skjemmet denne kampanjen. Ikke en konspirasjon på størrelse med at GWB sto bak 11.9.

Bare en liten norsk andedamkonspirasjon. Vi kan jo ikke vente noe annet når de borgerlige partiene ikke har hatt noe annet å gjøre de siste tre årene enn å stirre surt i kameraet og være dypt sjokkert.

Over hva som helst.

Tapt sjanse

Atle Frenvik Sveen skriver i sin blog:

"Jeg personlig mener at med en slik lov vil religion bli forbudt, de fleste religioner mener jo at man skal drepe de vantro, og det er jo det samme som å oppfordre til drap på andre religioner. Det er vel ?krenkende? nok?"

... og der gikk vi glipp av en fantastisk sjanse. John Lennons "Imagine"-utopi.

Tilbakeblikk på Muhammed-tegningene.

Dette er et forsøk på å tenke prinsipielt samt ha flere tanker i hodet på en gang.

For det første - med unnak av en tegning, var tegningerne Jyllandsposten trykte så dårlige at de knapt kan sies å være ytringer.

Alle tegningene var sannsynligvis ment å provosere, å lage leven.

Den ene tegningen jeg opplever som en ytring var den med bomba i turbanen. Den vil bli stående som en klassiker.

Så langt - ingen grunn til at for eksempel Magazinet skulle gjengi dem.

Men. Så kom rekaksjonene - både i Danmark, Norge og i den muslimske verden. Ambassader ble angrepet mens politiet sto og så på.

Da ble det en plikt for våre media å gjengi tegningene. Da ble det en svikt i informasjonsplikten media har å ikke våge trykke dem.

Blasfemi

Joda, jeg har undertegna et av oppropene mot å ta inn blasfemi i den nye straffeloven.

Etter at jeg fant et hvor det var minimalt sannsynlig å finne Hege Storhaug og andre ekstremister.

Men samtidig.

Det er noen som ser for seg de merkeligste konsekvenser av en slik paragraf.

En paragraf vi altså ikke så langt har sett formulert. Uten forskrifter.

Senterpartiet gjentar om og om igjen at det ikke er snakk om noen skjerpelse - heller tvert imot.

I Norge har vi - i alle fall så langt - et prinsipp om at lovgivers intensjon skal ligge til grunn for lovfortolkningen. Det vil si at når Høyesterett eventuelt skal bestemme, så må alt som til nå har vært tillatt kunne gjøres straffritt. Arnulf Øverlands foredrag på 30-tallet. Life of Brian. Finn Jors barnehagetegning. Tramteatret.

Samt de famøse Muhammedtegningene. (Som jeg skal kommentere etterpå, siden de nå en gang er nevnt.)

Det gjør at jeg har vondt for å forstå hva det er som dekkes. Det vil si - hva kan straffes som ikke dekkes av andre paragrafer? Jeg er nettopp ferdig med Ian Kershaws store Hitler-biografi. Og forsøker å tenke på hans uttalelser om jøder (samt en del andre). Dekkes ikke sånt av alt fra forbud mot å oppfordre til straffbare handlinger - til de unntakene fra ytringsfriheten som gis etnisistet, seksuell legning og etnisitet?

Jeg er ikke sikker på at dette går inn i historien som en intendert sovende paragraf.

Noe som er idiotisk.

Men ikke en fare for demokrati og frihet, akkurat.

Det sagt - det bekymrer meg at formen motstanden tar kan minne om byarroganse overfor Senterpartiet. For eksempel den eller sånn rimelig saklige og sindige Arnfinn Pettersen.

For en gangs skyld "hitler" han så det overgår FRPU!

Bondepartiet tok oppgjøret med sine tvilsomme tanker. Det samme kan ikke sies om diverse andre borgerlige partier i Norge. Og Senterpartiet er langt fra noe storbondeparti.

Det sagt - det er like lite sannsynlig at jeg stemmer Senterpartiet som Arnfinn Pettersen.

Samt at også jeg kjenner til storbødnedes arroganse. Jeg er også oppvokst der hvor 200 mål var bare litt over et småbruk, hvis det ikke var mye skog, da.

30.jan.2009

test

Søkevinkler og det å være åpen for det overnaturlige

For noe rundt tjue år siden brukte både Røde Kors og Forsvaret en teknikk som kalles søkevinkler - eller ønskekvist som jeg er vant til fra barndommen. Når det gikk et snøras og noen lå under det, trasket mennesker som mente at de hadde spesielle evner hit og dit og "påviste" hvor det lå noen.

En skeptiker og professor i Bergen, Rolf Manne, utfordret disse menneskene til en kontrollert test. Mennesker ble gravd ned, området ble delt opp i ruter, og så kom søkevinkeloperatørene.

For å gjøre en lang historie kort, og komme til poenget: Det viste seg at de som gikk med søkevinklene påviste rett rute i nøyaktig samme omfang som ren tilfeldighet. Hvis jeg husker rett var resultatet nesten for godt til å være sant.

Konklusjonen ethvert vettu menneske må slutte er at det er meningsløst å bruke søkevinkler. Heller da gjette, og sette søkevinkeloperatørene inn til å grave på  måfå.

Men så kommer spørsmålet fra de som så gjerne vil tro - hvorfor skal vi ikke være åpne? Det kan jo like vel være noe i det, selv om akkurat de søkevinkeloperatørene ikke greide det. Det kan være noen som har disse evnene?

Det høres ut som et fornuftig argument. Men det er bare til resten av historien fortelles.

Hva gjorde man så? Jo, tester viste at spesielt trente hunder virkelig finner mennesker under snøras.

Jeg vet ikke hvor mange mennesker i Norge som har Rolf Manne å takke for at de er i live i dag. Men uten en "trangsynt skeptiker" ville mange av dem bli funnet neste vår - eller når isen smelter.

Det kan da ikke være noen tilfeldighet?

Mange mennesker blander sammen tilfeldighet og uten årsak. Det er en av grunnene til at mange tror på såkalt overnaturlige krefter. Det vil si at naturlovene ikke gjelder for akkurat dette fenomenet.

Men, når kulene triller før de en etter en renner ned i røret som gir oss lottotallene hver onsdag og lørdag, så er det helt tilfeldig hvilke trall som blir trukket ut. Samtidig bestemmes hva som skjer av velkjente fysiske lover. Det er ingen motsetning. For å teste om en lottokulemaskin gir samme sjanse til alle, er det bare å følge med over tid hvo ofte hvert tall har forekommet. Hvis maskinen er korrekt konstruert, vil det etter hvert bli  mer og mer tydelig at sjansen for hvert enkelt tall er nøyaktig lik.

Tilfeldig betyr altså at det er umulig å gjette på forhånd hva resultatet kan bli. Slår vi kron og  mynt skal det bli 50% kron og 50% mynt. Bruker vi en terning skal 1, 2, 3, 4, 5 og 6 forekomme like ofte - over tid.

Mange vil nå tro at hvis en har kastet terning 5 ganger og fått bare seksere, så er sjansen for å få en sjette sekser mye mindre enn for å få 1, 2, 3, 4 eller 5. Det er feil: Sjansen er akkurat like stor som ved første kast. Samtidig er sjansen for at en ludospiller skal kaste 6 seksere mye mindre enn 1 sekser.

Det at mennesker har vanskelig for  å se dette, er utnyttet av svindlere så lenge svindel har foregått. En av de morsomste var en lege som i begynnelsen av forrige århundre tilbød en behandling til kvinner som ville få et barn av spesielt kjønn. Han reklamerte med at denne behandlingen garantert virket, og hvis noen ikke fikk det de ønsket seg, fikk de pengene tilbake.

Hvor mye tjente han? Nøyaktig halvparten av honoraret for "behandlingen." Vel, sannsynligvis litt mer, fordi det er ikke alle som krever pengene tilbake i slike situasjoner. Man er kanskje flau over å ha latt seg lure. Eller glømmer det. Og så er jo ungen der, og det føles litt ekkelt å skulle reklamere.

For å unngå å gå i disse fellene bruker forskere statistiske metoder. Disse brukes blant annet på å kunne se forskjellen mellom noe som virkelig er tilfeldig, og hva som ikke er det. Og når vi ser at noe ikke er virkelig tilfeldig, så må det forekomme en eller annen årsak til det.

Det leder oss til neste trinn - hva er en årsak?

En årsak er en det som skiller mellom om noe skjer eller ikke. Årsaken må altså være forut i tid for den som vi undersøker. Og vi må være sikre på at hvis ikke årsaken hadde skjedd, så ville heller ikke det vi undersøker ha skjedd.

Kolikk

Noget sær opplevelse i går kveld. Hansen forteller om sine telefoner til Snåsakaill'n, healerlederen tar det hele til inntekt for seg og sine, NAFKAM-lederen viser til forskning som ikke er i nærheten av å tilfredsstille kravene til forskning, mikrobiologen sier det som er sant, men på en måte som nok går over hodet på de fleste, lederen av Human-Etisk forbund sier like så riktige selvfølgeligheter, og psykiateren unnlater den ene av de to mest sannsynlige forklaringen på hvorfor Hansen junior endret atferd etter telefonene til Snåsakaill'n.

Den han nevnte, at det er tilfeldigheter, forventninger, placeboeffekt - er en god nok forklaring, det er ikke det. Men den stanger fort i veggen fordi "folk flest" lar seg lure av påstander om at placeboeffekt krever at den syke tror på det, og at i alle fall et nyfødt barn dermed ikke ... noe i den duren.

De av oss som vet hva placeboeffekt er, har ikke problemer med det. Placeboeffekten er årsaken til at en god utprøving av medisin (etc) krever dobbelt blinding. Det vil si at verken pasient eller den som gir medisin/behandling skal kjenne til hva som er luremedisin og ikke.

Når det i tillegg er slik at barnet er i slutten av den tid kolikk går over av seg selv, blir sannsynligheten for disse to forklaringene overveldende: Placebo og/eller tilfeldigheter.

Men det er en annen mulighet som alle med barn bør kjenne seg igjen i. Og den er ikke i motstrid med placeboeffekten:. Den bør være lett å forstå for alle som har/har hatt barn, og er i stand til å gjøre en enkel observasjon.

Barn, fra første dag i livet, har en egen evne til å oppdage forandringer hos foreldrene. Kolikkbarnforeldre er, etter noen uker, temmelig fortvilte - som Bjarne Håkon Hansen så riktig sa. Så ringer man til Snåsakaill'n. Hva gjør Snåsakaill'n? Spør om årsaken til at fylkesordføreren ringer? Nei, han går inn i en lengere samtale om saker Hansen er opptatt av. Førsts når saken bringes på banen går han inn på det, ganske kort.

Hva er forskjellen mellom før denne telefonen, og etter? Hansen og kona opplever en lettelse, et håp, ser en mulighet for at plagene snart er over.

De senker skuldrene, ungen slapper også av, krampene i magen gir seg, og naturen går sin gang.

Dermed har vi også forklart Snåsakaill'n sine evner. Han er en mester i å berolige mennesker. Vi har forskjellige sosiale evner (som jeg omtalte kort tidligere om IQ).

Altså - min hypotese er: Snåsakaill'n har spesielle evner - men de er like naturlige som alle andre evner.

Vi lurer oss selv 2

Hva skjer hvis vi gir noen mennesker i oppgave å legge er puslespill? Det  må være såpass vanskelig at det er utfordrende, men ikke umulig å få til innen rimelig tid.

Så gir vi halvparten beskjed om at de var usedvanlig flinke til å legge puslespill, og halvparten at de var dårlige - for eksempel brukte uvanlig lang tid.

Men det er helt tilfeldig hvem som får beskjed om at de var flinke, og hvem som fikk beskjed om at de var dårlige. Tilfeldig betyr her at man trekker lodd, bruker en lottomaskin eller bruker en random number generator på en datamaskin.

Hvor flinke den enkelte var til å løse oppgaven hadr altså ikke noe som helst med hvem som be fortalt at de var det.

Så kommer intervjuet, der de blir spurt ut om sin innsats.

Da kommer det igjen: De som ble fortalt at de var flinke, gir seg selv æren for dette. De opplever det som en bekreftelse på at de er intelligente, smarte, lure.

Mens de som ble fortalt at de ikke var så flinke, hva sier de? De forsøker å bortforklare det hele. Det skjedde noe som forstyrret dem, De hadde en dårlig dag. Eller - puslespill er egentlig ikke så viktig å få til. Det var så dumt at de ikke orket å konsentrere seg.
Les mer i arkivet » Februar 2009 » Januar 2009 » Desember 2008
hits